Det skeive lønnsgapet

Det er juni, og regnbueflaggene henger overalt. Bare i én måned ønsker alle fengselsbetjenter [1], dødslangere [2] og sweatshop-eiere [3] å være allierte.

I denne pride-måneden ser vi skeive arbeidstakere på sjefene våre. Vi ser regnbueflaggene deres, og vi kjøper ikke skuespillet.

Sjefene våre dreper oss [4], tvinger oss ut i fattigdom [5] og trakasserer oss seksuelt [6]. De stjeler tiden vår, de beste delene av hjernen vår, kroppene våre og livene våre. De sløser bort oss på ting som ikke betyr noe, bare for at vi skal gjøre oss fortjent til å leve [7]. Som skeive arbeidstakere føler vi et spesielt raseri når støvlene på strupen vår har et regnbueklistremerke på seg.

Og hvis vi er skeive, får vi dårligere betalt. Storbritannia har et skeivt lønnsgap. Skeive arbeidstakere i Storbritannia tjener i gjennomsnitt 6 700 pund mindre enn heterofile – ca. 16 % av lønnen vår [8]. Disse tallene stammer fra en undersøkelse utført av LinkedIn (neppe en progressiv kilde). De reelle tallene er ukjente.

Lønnsforskjeller

Lønnsforskjeller er ikke det samme som lønnsdiskriminering; lønnsdiskriminering er når noen får mindre betalt enn andre for å gjøre det samme arbeidet. Lønnsdiskriminering er ulovlig, selv om det fortsatt er utbredt [9]. Et lønnsgap er når ansatte fra en undertrykt gruppe i gjennomsnitt tjener mindre enn resten av arbeidsstyrken i samme bedrift.

Når vi snakker om lønnsforskjeller, snakker vi vanligvis om lønnsforskjeller mellom kjønnene. I Storbritannia som helhet er lønnsgapet mellom kvinner og menn 31,2 % i 2023, noe som betyr at kvinner i Storbritannia totalt sett jobber gratis i omtrent en tredjedel av sitt yrkesaktive liv [10]. Dette varierer fra sektor til sektor og fra bedrift til bedrift. I Boux Avenue (undertøysbutikken som eies av Theo Paphitis, som er styreleder i Dragon’s Den) tjener for eksempel kvinner i gjennomsnitt 75,7 % mindre enn mannlige ansatte [11]. Dette er ren og skjær diskriminering. Men det er lovlig, uklart, vanskeligere å bevise og lettere for sjefene å benekte eller komme med unnskyldninger for.

Det Skeive lønnsgapet

Det skeive lønnsgapet blir ofte ignorert. I likhet med lønnsgapet mellom kvinner og menn er det vanskelig å forstå og har sannsynligvis mange overlappende årsaker, hvorav de fleste kan kokes ned til en eller annen form for trangsynthet.

Det skeive lønnsgapet er ikke nødvendigvis en god måte å se på skeiv fattigdom på [12], fordi en stor andel skeive ikke engang får jobb i utgangspunktet. Transpersoner i Storbritannia har dobbelt så stor sannsynlighet for å være arbeidsledige som befolkningen generelt. I 2018 rapporterte en tredjedel av britiske arbeidsgivere at det var “mindre sannsynlig” at de ville ansette en transperson, og 43 % sa at de var “usikre” på om de noen gang ville ansette en transperson [13].

Diskriminering handler selvsagt ikke bare om lønn. En tredjedel av skeive arbeidstakere sier at de har blitt trakassert eller mobbet på jobben [14]. En fjerdedel av skeive arbeidstakere sier at de ikke engang er åpne på jobben [15]. Skremmende 70 % av skeive arbeidstakere har blitt seksuelt trakassert på jobben [16]. Arbeidsplasser er ikke trygge steder for skeive, uansett om det henger et regnbueflagg over døren eller ikke.

Så neste gang sjefen din har en regnbue på logoen sin, bør du spørre dem om disse spørsmålene. Finnes det et skeivt lønnsgap i bedriften? Vet de i det hele tatt om det? Hvor mange av de ansatte har blitt utsatt for seksuell trakassering? Hvor mange transpersoner har de avvist ved døren? Og hvor mange arbeidere føler seg ikke trygge ved å komme ut på jobb? Vi må i denne pride-måneden huske hva allianse betyr. Faen ta regnbuene deres. Gi oss våre £6 000 tilbake!