Vi lever i et samfunn der vi må jobbe for penger for å overleve. Vi trenger penger til mat, bolig, utdanning, helsevesen, men også til kultur, rekreasjon, fritidsaktiviteter osv. Ofte sliter vi med å dekke alle kostnadene, så når vi ikke får betalt for arbeidet vårt i det hele tatt, er konsekvensene drastiske for oss og menneskene som er oss nær. Som svar på dette utbredte fenomenet besluttet International Workers ‘Association (IWA-IAA) å avsette den tredje uka i oktober som den internasjonale uka mot ubetalt lønn.
Gjennom denne uka vil fagforeningene i IAA informere om problemet og hvordan de nærmer seg det i praksis. Ubetalte lønninger er et globalt fenomen, og manglende betaling av lønn skjer over hele kloden. Det er et enkelt alternativ for sjefer å spare kostnader eller berike seg.
Den verste situasjonen er på arbeidsplasser med proforma (eller ingen) kontrakter og uformelle muntlige avtaler, noe som gjør det vanskelig å bevise slik praksis, men det er også tilfeller når vi bare lurer på hvor frekke arbeidsgiverne kan få være og hvor de åpenbart bryter loven.
Sjefer vet at når de ikke betaler lønn (eller overtidsarbeid, lønn for prøveperiode, lønnskompensasjon osv.), kan de lett komme unna med det. De risikerer lite fordi de vet at selv om noen tok dem for retten, ville det ikke være lett. Videre har folk generelt en negativ holdning til rettssaker fordi de koster mye, varer lenge og har usikre resultater. Arbeidsgivere vet en ting til – selv om noen begynner å presse på for skyldte penger, er det mest sannsynlig at de vil ha å gjøre med enkeltpersoner og ikke en kollektiv makt, og at disse personene må fokusere på tapte inntekter og håndtere problemer som oppstår fra det.
Derfor tar de sjansen og ignorerer dem eller lover om og om igjen å utføre betalingen, og forventer at arbeidstakerne etter en tid rett og slett blir slitne og motløse fra å ta andre handlinger.
Vi kjemper mot manglende betaling av lønn. Vår viktigste metode er direkte handling/aksjon, dvs. kollektive protestaksjoner som treffer sjefene der deres fortjeneste og makt ligger. De må se at problemet ikke bare håndteres av enkeltpersoner som de har bedratt, men av fagforeninger som kjemper sammen med individene.
Når det gjelder konkrete handlingsformer, så bestemmes de ut ifra det konkrete problemet og dets omstendigheter. Det kan være en protest foran arbeidsplassen, en blokade av arbeidsplassen, et besøk til sjefenes hjem, en nyhetsartikkel om deres praksis, en protest rettet mot deres forretningspartnere, en boikott av deres produkter eller tjenester, en internasjonal solidaritetskampanje etc.
Fagforeninger i IAA har erfaring med ulike situasjoner som så ut til å være håpløse for arbeiderne. Men da folk bestemte seg for å starte en konflikt (ikke en rettssak), holdt seg til den avtalt taktikken, ikke ble skremt og deltok aktivt i beslutningsprosessen, hadde de en god sjanse til å få lønningene sine. Her er noen eksempler på konflikter kjempet av IAA-fagforeningene:
Anarchosyndicalist Federation (Australia) Bare en «picket» var nødvendig for å vinne denne konflikten med New Star Kebab restaurant i Sydney i 2017. Aktivister krevde betaling av lønn for fire ukers arbeid for en tidligere arbeider Melinda. Kundenes respons var veldig positive, og eierne bestemte seg for ikke å risikere ytterligere tap. I løpet av en uke fikk Melinda pengene sine.
Związek Syndykalistów Polski (Polen) I 2019 vant rengjøringspersonell fra et flyktningesenter i Warszawa med ugunstige kontrakter via outsourcingfirmaet Sadar en kamp og fikk riktig ferie-, sykelønns- og trygdebetaling. Til slutt fikk de også kontrakter direkte med senteret og ikke det eksterne selskapet. Disse resultatene kom i løpet av uker takket være direkte aksjoner organisert sammen med ZSP.
Anarho-sindikalistička inicijativa (Serbia) I 2016 var det en konflikt med en privat grunnskole i Beograd organisert av ASI som varte i mindre enn en måned. En lærer som forlot skolen på grunn av trakassering, mobbing og ydmykelse av skolens rektor, fikk ikke utbetalt hele sluttlønna. Kampanjen var vellykket, og han fikk lønn i tillegg til erstatning for trakassering. Rektor krevde å fjerne informasjonen om konflikten fra internett og hevdet at den skadet skolens omdømme, men fagforeningen nektet resolutt.
Confederación Nacional del Trabajo (Spania) På slutten av 2018 hadde CNT-AIT i Albacete en konflikt knyttet til ferie, kompensasjon for avvikling av en kontrakt og full betaling for nattskift. Det var en fordel i denne konflikten at restauranten La Tagliatella hadde filialer i flere byer. CNT-AIT organiserte protester i Barcelona, Alicante, Tarragona, Madrid og Granada og vant alt bedriften skyldte.
Solidarity Federation (UK) Det var i 2011 en konflikt mot Office Angels-byrået i London som skyldte Dan tre dagers lønn. Dan bestemte seg for å kjempe for pengene sammen med SF. Dette som bidro til den endelige seieren (i tillegg til flere protester i Storbritannia) og det var også en e-postkampanje fra IAA, som også vårt fagforbund ble med på. SF har lang erfaring i konflikter knyttet til ubetalte lønn, hvorav de fleste ender med seier.
Forbundet vårt (PA i Slovakia) har også hatt flere konflikter knyttet til ubetalte lønninger. Deres detaljerte beskrivelse og resultater finner du i en pamflett som heter Ako sme si poradili s problémami v práci: Spory zväzu Priama akcia v rokoch 2015-2019 (Hvordan vi taklet problemer på jobben: Konflikter i Priama Akcia union i 2015-2019). Den kan lastes ned gratis: https://priamaakcia.sk/Ako-sme-si-poradili-s-problemami-v-praci-Spory-Priamej-akcie-2015-2019.html
Lover og domstoler er ikke løsningen
Ofte hører vi at når vi har problemer så bør vi gå til retten. Vi mener at det er viktig å kjenne loven, men vi kan heller ikke stole på den og domstolene. Og hva sier loven egentlig?
Den slovakiske grunnloven fastsetter retten til lønn for det utførte arbeidet (med en sarkastisk lydende kommentar “tilstrekkelig til å sikre en verdig livsstandard”). Arbeidsloven-Labour Code (LC) forplikter arbeidsgivere til å gi lønn for arbeid som ikke skal være lavere enn minstelønnen. I følge loven er arbeidsgiveren forpliktet til å betale ut lønnen på en dato som er bestemt i kontrakten eller tariffavtalen. Hvis datoen ikke er bestemt, forfaller lønnen senest ved utgangen av neste kalendermåned. I tilfelle skyldte lønninger kan arbeidstakeren kreve utbetaling via et registrert brev til arbeidsgiveren.
Hvis lønnen ikke blir utbetalt, må det sendes et rekommandert brev som etterspør lønna.. Hvis dette ikke gjør susen, er det bare to andre alternativer som er igjen (fra de synspunktene som kan håndheves av skyldte lønninger på lovlig måte) (de kan brukes samtidig):
- Sivile saker
Det er mulig å innlevere et forslag som krever å utstede et betalingspålegg som kan omfatte betaling m/ morarenter og refusjon av saksomkostningene. Retten vil da utstede et betalingspålegg innen 10 virkedager. Hvis arbeidsgiveren kommer med innsigelse innen 15 dager eller ikke betaler det krevde beløpet, begynner rettssaker, som kan vare i måneder eller til og med år.
- Straffesak
Den foregår på en politistasjon siden ubetalte lønn kan være straffbart. Straffeloven spesifiserer når det er slik (hvis arbeidsgivere hadde økonomiske midler, hadde de ikke nødvendigvis “behov for å drive virksomheten”).
Det er ikke sjelden politiet bestemmer at det ikke er grunn til å iverksette straffeforfølgelse, siden manglende utbetaling av lønn bare er straffbart i tilfeller der arbeidsgivere ikke betaler arbeidstakernes lønn samtidig som det er bevist at de har økonomiske midler til å gjøre slik.
Mange tror at det kan hjelpe å sende en klage til Arbeidstilsynet. Imidlertid har Arbeidstilsynet i vårt land ingen lovlige midler til å håndheve når det gjelder ubetalte lønninger. Den kan bare undersøke situasjonen, be om utbedring eller bøtelegge arbeidsgiveren. Umiddelbar oppsigelse av arbeidstakeren er heller ingen løsning.
Arbeidstakeren kan si opp kontrakten umiddelbart innen 15 dager etter betalingsperioden (men bare innen en måned). Å forlate jobben betyr imidlertid ikke automatisk å få de skyldte pengene tilbake, og man må kjempe for dem uansett.
Den anarkosyndikalistiske tilnærmingen
Selv om vi anser direkte handling/aksjon for å være et veldig effektivt verktøy for å få tilbake de skyldte lønningene, er vi klar over at selv om vi vant alle disse kampene, vil fenomenet ikke opphøre å eksistere. Det ligger i det kapitalistiske systemets karakter å støtte utbytting, og de vil hele tida prøve nye triks mot arbeiderne. Derfor krever vi ikke ”rettferdig” lønn eller behandling. Problemet er selve lønnssystemet, fordi noen overtar arbeidet til noen andre og bare gir en del av verdien i retur.
Videre tror vi ikke at direkte handling i seg selv er målet. Det er veldig viktig at det er sammenkoblet med kollektiv organisering, beslutningstaking, erfaringsdeling og generelt å bygge kulturen for gjensidig hjelp. Målet med fagforeningene tilknyttet IAA er ikke bare kortsiktige materielle seiere.
Vi innser at hverdagens kamp mot ubetalte lønninger bare er et direkte svar på et øyeblikkelig problem. Selv om vi anser det som en defensiv kamp, er det samtidig en del av vår bredere langsiktige kamp for betydelige endringer i samfunnet. Vi ønsker en annen verden. Uten kapitalisme og produksjon basert på profitt og ikke folks behov. Uten hierarkier på alle nivåer i det sosiale livet som kunstig skiller oss og er grobunn for ulikhet og undertrykkelse. Og uten staten som bare er en pålitelig frelser av kapitalismen og makthaveren over resten av samfunnet.
For å et leve lykkelige og verdigere liv og å utvikle våre evner og samfunn også, trenger vi ingen av dem. Det er derfor vi organiserer og kommer sammen med arbeidere i Slovakia og i utlandet. Hvis du liker vår tilnærming, kontakt oss. Vi vil gjennomføre informasjons- og andre aktiviteter som en del av den internasjonale uken mot ubetalte lønninger i Slovakia. Vi vil informere om dem på vår Facebook-side og i et spesielt Facebook-arrangement.
Priama Ackia -IAA (Slovakia)
Om IAAs aksjonsuke
Når det dreier seg om ubetalte lønninger, så gjelder det som i andre saker i det faglige arbeidet at aksjonene må bli drevet av de det gjelder. Det er bare arbeidsfolk selv som vet hvor skoen trykker. Å sette seg inn i lov- og avtaleverket er nødvendig, men det er enda viktigere å finne ut hvordan vi selv kan utøve en selvstendig kraft på arbeidsplassene ved direkte, solidariske aksjoner!
Både IAA sekretariatet og Priama Akcia (Slovakia) understeker i artiklene på denne nettsida at handlinger/aksjoner må bestemmes av sakenes karakter. Priama Akcia (Slovakia) refererer til eksempler på aksjoner som seksjoner i IAA har hatt mot ubetalt arbeid. Dette er noen få eksempler, og det har selvsagt vært og er mange flere saker. Flere av disse aksjonene ble vunnet ved at presset ble økt ved at det ble utdelt løpesedler etc. utenfor arbeidsplassene og at offentligheten ble informert.
I tillegg har vi anarkosyndikalister Internasjonalen IAA. Muligheten til å trappe opp konfliktene via internasjonale kontakter er et stort fortrinn. Det er blitt gjort i mange konflikter med meget godt resultat.
Når det gjelder dette, kan vi vise til et eksempel. En arbeider henvendte seg til NSF angående manglende lønnsutbetaling. Den polske seksjonen ZSP sendte en fax til bedriften og sa de fulgte med på konflikten. Det sammen med løpeseddelutdelinger førte til at det kom penger på bordet!
Andre ganger kan seiere når det gjelder konflikter om ubetalt lønn oppnås uten å gå offentlig ut. Et medlem i NSF som arbeidet i en internasjonal hurtigmatkjede fikk ikke utbetalt lønninga si. Vi diskuterte saken. Det gikk bare en helg og så ble lønninga utbetalt!
Hva hadde skjedd? Et medlem gjorde en undersøkelse om sjefen og fant ut at vedkommende var leder av et menighetsråd. Deretter ringte han opp sjefen og sa at hvis han ikke utbetalte lønninga så ville vi dele ut løpesedler om konflikten utenfor kirka på søndagen..
Kontaktinfo:
NSF-IAA: nsf_iaa@hotmail.no
Hjemmesida til IAA er: www.iwa-ait.org
Facebook: https://www.facebook.com/iwa.ait
