Høyesterettsdommen i Holshipsaken: Et nytt, kraftig angrep på faglige rettigheter!

Det et nettopp falt en dom i Høyesterett som gir arbeidskjøperne i Holship medhold. Dommen vil bli brukt, ikke bare mot havnearbeiderne, men også mot andre yrkesgrupper, i arbeidskjøpernes offensiv mot arbeidernes faglige rettigheter og levevilkår.

Du finner informasjon om saken på Facebook sida ”Solidaritet med Havnearbeiderne”*. Der, og andre steder, finner du også at det ble holdt en markering av fagforeninger  mot dommen foran Stortinget 21.12.2016. Lars Johnsen, leder av Norsk Transportarbeiderforbund holdt en appell hvor han redegjorde for NTF sitt syn på Høyesterettsdommen i Holshipsaken:

Kamerater! Takk for at dere er kommet til denne markeringa.
Vi er overraska, jævlig skuffa og forbanna over Høyesteretts dom i Holshipsaken.
- Vi er gjennom denne dommen satt mer enn hundre år tilbake i tid!
- Vi er blitt fratatt kampretten for å etablere tariffavtaler med fortrinnsrett i havnene
- EØS-avtalen tilsidesetter en over hundre års tarifftradisjon og organisering i norske havner
- EØS-avtalen har fått forrang foran ILO-konvensjoner.

I dommen sier flertallet at "uansett hvordan ILO-konvensjon 137 artikkel 3 skal forstås, må den etter EØS-loven § 2 stå tilbake for etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31." Det betyr at det vern som ILO-konvensjonen ønsker å sikre havnearbeiderne ved fortrinnsrett skal tilsidesettes av EØS-avtalens frie etableringsrett.
- EØS-avtalen undergraver den norske modellen med å bruke avtaler og ikke lov for å gjennomføre internasjonale forpliktelser, som f.eks. ILO-konvensjon 137.

Høyesteretts flertall fastslo at Rammeavtalens bestemmelse om at tariffpartene i fellesskap skal etablere et losse- og lastekontor for havnetjenester og avtalens fortrinnsrett til losse- og lastearbeid var i strid med EØS-avtalens artikkel 31 om fri etableringsrett.

Videre fastslo Høyesterett at boikott for å oppnå tilknytning til en avtale med fortrinnsrett til losse- og lastearbeidet for havnearbeidere tilknyttet et administrasjonsorgan hadde et rettsstridig formål etter boikottlovens § 2. Begrunnelsen for dette er at boikotten, i følge Høyesteretts flertall, har som formål å "begrense andre aktørers adgang til markedet og dermed inneholder en form for næringsregulering."

Losse- og lastearbeidernes fortrinnsrett til losse- og lastearbeidet har en lang historie i norske havner og oppstod for mer enn hundre år siden. På den tida var losse- og lastearbeidet løsarbeid uten sikkerhet for lønn eller arbeid.

Svaret fra losse- og lastearbeiderne var å organisere seg og kreve fortrinnsrett til arbeidet. Etter hvert ble det opprettet tariffavtaler i havnene der både lønns- og arbeidsvilkår og fortrinnsretten ble tariffestet, og løsarbeidet i havnene ble erstattet med faste ansettelser i losse- og lastekontor.

Etter ILO-konvensjon 137 artikkel 3 skal "registrerte havnearbeideres ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid". Dette er en viktig forutsetning for å sikre losse- og lastearbeiderne "fast eller regelmessig sysselsetting" (etter ILO 137 art. 2) innenfor en sektor med svært varierende og ofte uforutsigbar oppdragsmengde per dag, uke og måned.

Ikke mist er det store variasjoner per bruker i havnene. Svært få av disse havnebrukerne vil ha mulighet til å ansette losse- og lastearbeidere i hele og faste stillinger. Noen brukere, f.eks. fergeselskapene, har daglige og korte anløp, mens andre brukere har sporadiske anløp, kanskje bare noen få anløp per år. Uten et felles losse- og lastekontor i havnene vil det ikke lenger være mulig å utføre losse- og lastearbeidet med faste ansatte. Løsarbeid og sosial dumping vil kunne bli konsekvensen av dommen.

På samme måte som fortrinnsretten er en forutsetning for faste og sikre ansettelser etter ILO-konvensjonen, er fortrinnsretten og faste ansettelser i et losse- og lastekontor en forutsetning for tariffavtaler og sikkerhet i havnene.

Registrerte havnearbeidere er også en forutsetning for at skipets mannskap ikke skal utføre losse- og lastearbeid. I sjøfolkenes tariffavtaler står det at de ikke skal utføre losse- og lastearbeid i havner med registrerte havnearbeidere. Uten registrerte havnearbeidere kan mannskapet pålegges overtidsarbeid i havnene til en lønn på 40-50 kroner timen. Dette vil medføre at det innføres utenlandske lønns- og arbeidsvilkår for lossing og lasting av skip i norske havner.

Uten registrerte havnearbeidere vil også den internasjonale transportarbeiderføderasjonen ITF få problemer med å sikre at rederiene følger de inngåtte tariffavtalene for mannskapet, betaler lønn og at det etableres tariffavtaler på skipene. Det har i hovedsak vært havnearbeiderne som har blokkert skip når det har vært nødvendig for å ivareta eller opprette tariffavtaler på skip under bekvemmelighetsflagg. De norske ITF-inspektørene har, sammen med norske havnearbeidere, de senere år sørget for å kreve inn betydelige summer i utestående lønn til sjøfolkene. Internasjonalt er det bare Tyskland som har sørget for å få inn større beløp i utestående lønn enn Norge. Det internasjonale solidariske arbeidet for å sikre sjøfolk verdige lønns- og ansettelsesforhold er blitt kraftig svekket av dommen.

Dommen vil også medføre at ILO-konvensjon 152 om yrkesmessig sikkerhet og helse i havnearbeid tilsidesettes. Denne konvensjon er også, som ILO-konvensjon 137, ivaretatt gjennom tariffavtalen i Norge. Denne konvensjonen sikrer nødvendig opplæring og sikkerhet i havnene, noe som neppe kan ivaretas med løsarbeid, sporadisk losse- og lastearbeid i egne regi, eller som Holship har gjort det, med et kurs på 7,5 timer.
På flere andre områder gjør nå EØS-avtalen seg gjeldende, fra å være en lite omfattende avtale ved innføringen i 1992 omfatter den i dag over 12 000 rettsakter. EØS-avtalen er under konstant endring, nye direktiver og forordninger fra EU innlemmes i avtalen, og den griper inn i flere og flere forhold i både arbeidslivet og i andre forhold i samfunnet.

I 2000 valgte regjeringen, som en EU-tilpasning, å oppheve sysselsettingsloven og åpne for privat arbeidsformidling. Det var i denne loven grunnlaget for etableringen av losse- og lastekontorene var regulert. Senere fikk vi en ytterligere liberalisering av arbeidsmarkedet gjennom vikarbyrådirektivet, og vi har alle sett utviklingen i vikarbyråmarkedet etter denne liberaliseringa.

Vi ser nå at NHO anker Høyesteretts dom i verftssaken til ESA, og at norske tariffavtaler ikke benyttes på skip på norsk sokkel. Vi hører også at tariffavtalen for renhold ikke blir allmenngjort for en ny periode av frykt for reaksjoner fra EU.

Det er klart at det ligger et handlingsrom for politikere og dommere i mange saker. Holshipdommen i Høyesterett viser nettopp det; det var et stort mindretall på 7 dommere som kom til en helt annen konklusjon enn flertallet. Dommen er selvfølgelig en politisk dom og den er styrt av frykten for ESA og Brussel. Men det politiske og juridiske handlingsrommet innsnevres daglig av utviklingen i EØS-avtalen og dommer i EU-systemet.

Svaret er derfor:
- Nå er nok er nok!
- Vi gir oss aldri!
- Vi må ta tilbake makta!
- Vi må si opp EØS-avtalen

*Link til Facebook sida ”Solidaritet med Havearbeiderne:

https://www.facebook.com/havnearbeiderne/?fref=ts



Skrevet av LS av NSF @ Thu, 22 Dec 2016 14:31:28 +0000