Streikedikt - På fortauskanten

Dette diktet ble skrevet av en servitør som arbeidet på SAS-hotellet i Oslo, og som leste det på et streikemøte for 21 år siden. De ansatte streiket mot midlertidige ansettelser, og blant disse gikk tamilene ut i sultestreik. Det har høy aktualitet i dag, både når det gjelder å kjempe for faglige rettigheter og å vise solidaritet med flyktninger!

 

På fortauskanten

Jeg fikk ingen blund på mitt øye i natt,
mine tanker de vandret til søster
og bror,
som sto der i natten på streikevakt
i kamp for sin jobb
her på Norges jord.
I kamp om kun for det å være,
her med oss og sammen bære
byrdene, så arbeidsplassen vår
blir tryggere, og sterkere, og bedre
år for år.

Fra alt sitt kjære vekk de reiste,
evigheter bort fra far og mor
de Norges flagg i masten heiste
i tårevått farvel med søster og bror.
Så satte de kursen mot nord og mot vest,
for de trodde som oss at der var det best
ja, kanskje det var, eller er det
noe vi tror.

Men hva tenker de nå om vår
velferdsstat,
der de sitter på fortauskantens list.
De føler vel nå de er lagt for hat
når securityvakt leker gestapist.
Tenk at voksne menn kan gi oss å tro
at der ennå finns rester av gestapo
i dette vårt land, det er bare trist.

Brorskap, vennskap og solidaritet,
det klinger så fint i det lyttende øre.
Men nå er det blitt en kuriositet,
og har intet med moderne samfunn å gjøre
der karriere, status, profitt og penger
er kun hva bedriftseiernes øre fenger.
Så respekt for de som skaper verdi
går under og drukner i vår moderne tid.
Men hvor går vårt samfunn, hvor ender våre røtter,
hvis til sist skal kun telles de som slikker sjefens føtter?



Diktet ble skrevet av Jan Halsli- Det ble gjengitt i Syndikalisten nr. 1/2 1994, med Halslis tillatelse.
 

 

 

 



Skrevet av LS av NSF @ Mon, 21 Dec 2015 10:05:19 +0000